Hvorfor ha kontakt med fadderbarnet?

Kontakten mellom fadder og fadderbarn er en svært verdifull del av vårt arbeid. Relasjoner på tvers av landegrenser og kulturer skaper verdifull respekt og forståelse, og bidrar til å skape bærekraftige resultater av utviklingssamarbeidet.

Hvordan sende hilsen til fadderbarnet?

Elektroniske brevmaler
Du kan benytte brevmalene her på vår hjemmeside eller du kan skrive et håndskrevet brev og sende det i posten.

Det gjør du på følgende måte:
Fyll ut en flaggetikett og fest på selve brevet, på eventuelle bilder og utenpå konvolutten. Husk også frimerke. Flaggetikettene finner du 
informasjonen du har mottatt fra oss eller du kan printe de ut her.

Fyll ut flaggetiketten med:

• landinformasjon
• ditt eget navn og faddernummer (SP-nr.)
• barnets navn og fadderbarnnummer (SC-nr.)
• om du har skrevet på engelsk eller norsk.  

Forsendelsen sendes til Plan Norge, Postboks 1. St Olavs plass 0130 Oslo

Kan jeg gi ekstra pengegaver til fadderbarnet?

Det er ikke mulig å gi pengegaver til fadderbarnet og familien. Dette er først og fremst fordi Plan ønsker å unngå forskjellsbehandling og misunnelse blant barna. Derfor ønsker vi at din ekstra pengegave skal kunne komme alle til nytte. Dersom du ønsker å gi et ekstra bidrag kan du gi en gave til Plans arbeid. Gi en gave til Plans arbeid.

Hvor lang tid tar posten fram til fadderbarnet?

Vi anslår at det som regel tar ca åtte uker før forsendelsen din kommer fram til fadderbarnet. I enkelte tilfeller kan det ta mer tid enn dette, av og til så mye som seks måneder.

Den lange forsendelsestiden er et resultat av flere faktorer. Brevene må først registreres og oversettes. Regntiden gjør det i perioder umulig å nå fram til det enkelte lokalsamfunnet. Plan arbeider dessuten gjerne i isolerte områder der regulær postgang er ukjent, og postgangen på slike steder besørges av våre feltarbeidere og frivillige.

Les mer om "Gavens reise fra fadder til felt" (pdf). (Fra Planposten Nr. 2 2008.)

Hvilket språk skal jeg skrive på?

Du kan skrive på norsk eller engelsk, og skoleengelsk er mer enn godt nok. Skriver du på norsk vil brevet bli oversatt av våre frivillige, og sendetiden vil forlenges. Kan du språket til fadderbarnet ditt, bruker du selvsagt dette.

Hva er flaggetiketter?

Flaggetiketter er etiketter med kontaktinformasjon som hjelper oss til å sortere posten til fadderbarna. Det er viktig å merke alt man sender med disse etikettene, i tilfelle deler av sendingen skulle komme bort fra hverandre i posten på den lange veien til fadderbarnet.

Du kan selv skrive ut flaggetiketter. Du kan også ta kontakt med oss på tlf 09909 eller e-post info@plan-norge.no, så kan vi sende deg nye i posten.

Hva skriver fadderbarnet om?

En av våre feltarbeidere skrev en gang at kontakten mellom fadder og fadderbarn er som å bygge en bro. Du bygger den ene halvdelen med stål og betong. Barna arbeider med tre, tau og bambus. Dessverre passer betong og bambus ikke så godt sammen. En solid konstruksjon foreligger bare når faddere bruker enkle materialer. Med andre ord kan vi ikke forvente at barna kan uttrykke seg på papir slik som vi har lært, og innholdet kan derfor ofte være svært enkelt og hverdagslig. Ofte er det lettere for vår kultur å tilpasse oss deres kultur.

Hva kan jeg skrive om?

Først kan du presentere deg selv og familien din. Deretter kan du fortelle litt om dagliglivet ditt og hvordan det er å leve i Norge. Fortell gjerne om de forskjellige årstidene våre, om hva slags mat vi spiser, hva slags dyr som finnes i Norge og hva vi lever av. Ellers er det hyggelig hvis du viser interesse for livet til fadderbarnet, hvordan det går på skolen, hvordan det står til med familien og så videre.

Unngå emner som religion og politikk, da dette kan skape misforståelser på tvers av svært ulike kulturer. I noen land kan et sommerlig fotografi med lettkledde mennesker vekke anstøt. Bilder av kjæledyr kan også bli oppfattet som fornærmende i noen kulturer. I Asia er det gjerne høflig å snakke om ting i meget forsiktige ordelag. Dersom du snakker om et tema på en svært direkte måte, kan dette enkelte ganger tolkes som at du er sint.

Får jeg svar på hilsenen min?

Sender du en hilsen vil du også få en tilbake. Men det er ikke sikkert at du vil få svar på dine spørsmål, meddelelser, hilsener og ønsker, selv om du får brev tilbake fra barnet. Rundt 80 prosent av foreldrene til barna er analfabeter og familiene er som regel ikke vant til å uttrykke seg skriftlig.

Hva vi i Norge forstår ved utveksling av tanker, er ikke alltid like selvsagt for folk i andre kulturer. I enkelte land der man lever etter andre tradisjoner enn i Norge, representerer et brev noe helt nytt og fremmed. Ofte kan selve formen på forsendelsen (papiret eller fotografiet) være viktigere enn innholdet. Ved å utøve tålmodighet og forståelse kan både du og fadderbarnet lære noe helt nytt.